Så sitter jeg her... igjen. Det har skjedd mange ganger før. Familien sover og det skulle jeg også gjort. Jeg trenger en unnskyldning. Ideelt sett skulle jeg nå sitte og vente på at brødene i ovnen skulle steke ferdig. Men det er ingen brød i ovnen. Det er heller ingen brød i fryseren. Der er det bare 2 baguetter. Ellers er det et halvt brød på kjøkkenbenken, mange tørre brødrester i en papirpose i brødboksen og 2 kjeks i kakeboksen. Så hvorfor baker jeg ikke? Jeg tenker ofte at "nå skal jeg bake"... men så må jeg bare... lage kveldsmat, for eksempel. Etter det må jeg lure maten inn i de to, små hjerteknuserne som er så trøtte og sutrette at det ender med at de bare får i seg smuler og vann før turen går opp på badet, innom potten og stellebord (Ææææ!!! Ja, jeg vet du ikke vil ligge på stellebordet men vi skal bare skifte bleie). Så er det "puss, puss så får du en suss", fluortabletter, full fart inn på rommene, prøve å lese et stykke fra barnebibelen, synge be og legge ned (Ææææææ!!! Jeg vet du ikke vil legge deg men nå er det natt og du skal sove), tjore fast i sengen ved hjelp av pose, synge, kose, prate seg ut døra (Ææææææ!!! Det går bra, mamma er her...) og til slutt liste seg ned i stuen før jeg "sovner" foran nettv... At jeg skulle bake brød er helt glemt og alle kreftene ble brukt opp i leggingen. Så da blir det vel brødbaking i morgen, eller!?
Det er så deilig og stille om natten. Det føles som jeg er fri, ingen som maser, ingenting skal organiseres eller ordnes, intet stress... litt alenetid er ikke å forakte. Legger jeg meg nå, må jeg brått opp av søvnen og så er vi i gang igjen...Tror jeg blir oppe litt lenger, jeg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar