Pizza i småbarnsfasen

Diettpizza tar lang tid å lage. Anbefales ikke i småbarnsfasen. Om du eventuelt vil prøve like vel så finner du en oppskriften her. Jeg brukte kjøttdeig og andre forenklinger også. Men stress med bunden, sausen, og toppingen samtidig! Og brød... som ble misslykka igjen :( Husk å forsteke bunnen. Prøv heller Kristin sin lasagne. Den finner du her. Den er sykt god og enklere å lage siden man slipper å lage pizzabunn.

Hjemmelaga fiskekaker uten melk osv

Endelig ble det hjemmelaga fiskekaker! Litt blaute men veldig gode! Her er oppskriften på den beste varianten (utgangspunkt i Gry Hammer sin oppskrift + +)

2 kg hvit iskald fisk uten bein og skinn (frossen filé funker bra)

1 liter hakka grønnsaker (ca): purre, løk, paprika og (ca 2 fedd) hvitløk. Finmos i kjøkkenmaskin.

4 egg

3,5 ts Himalayasalt

pepper

1 toppa ts muskat

7 ss arrowrotstivelse/potetmel

kanskje 4 dl fiskekraft

noen dl vann men 2-3 ts grønnsaksbuljong

Fremgangsmåten finner du her hos Gry. Fordel gjerne alt i to omganger så du får plass i kjøkkenmaskinen. Start med å finhakke grønnsakene, ta ut den fine blandingen. Kjør så fisk, egg og krydder i maskinen til en fin mos (+ bland inn de hakka grønnsakene i fiskemassen + væske osv.)

Prøv deg fram til rett konsistens, men vær litt sparsommelig med væsken til du har fått steikt en prøvekake eller tre ;)

Lykke til!

Dietthelvette, symptomer og aksept

Jeg er så lei av at folk ikke skjønner hvor pyton det er å gå på diett! At det er trendy å holde seg unna visse typer mat er nesten det verste. Hva da med oss som faktisk opplever å bli "normale" i fordøyelsen/ friske på ulike vis, av å legge om kostholdet? 

De som har diagnosen cøliaki er heldige. Da får man aksept fra legen og automatisk også fra hele samfunnet, kan det se ut for. Dessverre ser det også ut til at det er omvendt: Finner ikke legen noe galt med deg, er du frisk. Eventuelt er du en nervøs type med irritabel tarm eller noe. At det hjelper å slutte med melk / gluten / lavkarbo / kutte fiber... (annet !?) er mange leger mindre opptatt av. Lurer på hvorfor!?! Kan de ikke forstå at symptomer er reelle uansett om de kan forstå og forklare dem, eller ikke... Hvorfor kan de ikke ydmykt akseptere at det er forhold i kroppen de ikke har nok kunnskap om? De som har cøliaki er heldige, de blir trodd.

Kjøkkenbenken

Oppbevaring

Focaccia, heter det visst

Harde focaccia er ikke det samme som gode focaccia men... de ble faktisk ok... tuller. De ble deigette :-( Kanskje du får det til og kan forklare meg?! Oppskriften finner du her hos kristinkoker.com. Hun vet hva hun holder på med!

Skal rundstykkene være klissete inni?

Så var det dette bakegenet jeg mangler. Hadde jeg nå i det minste hatt peiling på vanlig gjærbakst så kunne jeg kanskje ha klart å overføre kunnskapen til glutenfri baking? Kveldens rundstykker ble ganske sprø og gode utpå men inni er de klissete... det er ikke første gang. En stund håpte jeg det var undervarmen i ovnen det var noe gale med. Elektrikeren som skulle fikse den virket en smule irritert da han kom med nye deler til ovnen og fant ut at den var helt i orden.. flaut! Men jeg fikk ny pakning rundt døren så dampen ikke skulle dryppe ned i skuffen under... godt det var en garantisak!

De klissete rundstykkene smakte godt, men var vanskelige å svelge uten drikke. Oppskriften hentet jeg fra Frie kaker... der har du en som har bakegenet, forresten. Se her. Jeg brukte ingen bakemix men 50% stivelse (tapioka, potet og sticky rice mel og 50% rismel + frø. Bruk det for å få klisette ryndstykker. God apetitt!

Nattevåk og virkelighetsflukt

Så sitter jeg her... igjen. Det har skjedd mange ganger før. Familien sover og det skulle jeg også gjort. Jeg trenger en unnskyldning. Ideelt sett skulle jeg nå sitte og vente på at brødene i ovnen skulle steke ferdig. Men det er ingen brød i ovnen. Det er heller ingen brød i fryseren. Der er det bare 2 baguetter. Ellers er det et halvt brød på kjøkkenbenken, mange tørre brødrester i en papirpose i brødboksen og 2 kjeks i kakeboksen. Så hvorfor baker jeg ikke? Jeg tenker ofte at "nå skal jeg bake"... men så må jeg bare... lage kveldsmat, for eksempel. Etter det må jeg lure maten inn i de to, små hjerteknuserne som er så trøtte og sutrette at det ender med at de bare får i seg smuler og vann før turen går opp på badet, innom potten og stellebord (Ææææ!!! Ja, jeg vet du ikke vil ligge på stellebordet men vi skal bare skifte bleie). Så er det "puss, puss så får du en suss", fluortabletter, full fart inn på rommene, prøve å lese et stykke fra barnebibelen, synge be og legge ned (Ææææææ!!! Jeg vet du ikke vil legge deg men nå er det natt og du skal sove), tjore fast i sengen ved hjelp av pose, synge, kose, prate seg ut døra (Ææææææ!!! Det går bra, mamma er her...) og til slutt liste seg ned i stuen før jeg "sovner" foran nettv... At jeg skulle bake brød er helt glemt og alle kreftene ble brukt opp i leggingen. Så da blir det vel brødbaking i morgen, eller!?

Det er så deilig og stille om natten. Det føles som jeg er fri, ingen som maser, ingenting skal organiseres eller ordnes, intet stress... litt alenetid er ikke å forakte. Legger jeg meg nå, må jeg brått opp av søvnen og så er vi i gang igjen...Tror jeg blir oppe litt lenger, jeg.